Det s�te familieliv (hybelmette)

Det s�te familieliv

12.02.2014 kl.21:23 i Blogg
�n kommentar

Jeg har en venninne. Hun bor langt faen ute p� landet, der ingen skulle tru at nokon kunne bu. Ogs� kalt Borkenes. Og der bor hun, 23�r gammel, med gubbe, eget hus, nyoppusset gang med skyved�rsgarderobe like stor som stua mi, hund, katt, campingvogn, vaskemaskin, tre soverom og TO barn. To barn. Og n� kommer det varselssignal, med lyd, lys og farge foran �ynene mine. To barn. Nevnte jeg lyd? Veldig h�y lyd. S�rlig f�r middag. N�r han p� to vil ha appelsin, og jenta p� fire l�per rundt i prinsessekjolen og sier: "JO mamma, jeg vil ha smoothie. Mamma jeg SKAl ja smoothie, jo sier jeg. Og yoghurt. Mamma jeg SKAL ha yoghurt. "

S� vi dro alts� ut p� landet, jeg og en venninne, for � tilbringe litt tid sammen med v�re kj�re venninne og hennes to s�te sjarmtroll, en hund, og ei katt. Og gubben. Gubben som forresten har bygget ny peis i stua, i huset som er et evig byggeprosjekt. Og der bor de, 23 �r gammel. Jeg kan bare begynne � forklare hvor voksen jeg f�ler meg i det sekundet jeg tr�r over d�rstokken. (Hvor hun av uavklart grunn har ei badevakt!? Snakk om � skremme bort gjestene i d�ra) Jeg vasket forresten kopper i dag. En uke siden sist. Tok meg tjue minutter. Morsomt det der hvordan jeg bruker tre dager p� � grue meg til � ta oppvasken, men bare 20 minutter p� � faktisk gj�re det. S�nn for sikkerhets skyld lot jeg det st� igjen litt bestikk, slik at jeg har noe mer � grue meg til. Bestikk er ufattelig kjedelig � vaske.

Alt dette tenker jeg p� mens jeg sitter i sofaen i dette slottet av et hus og spaner utover leker, str�mpebukser, barneskoler og suttekluter. Tobarnsmor, 23 �r, lager laks til middag og skj�rer hvitl�k med en to�ring hengende rundt beina. �re v�re. Det ryktes at i dette huset, der kj�res oppvaskmaskinen to ganger om dagen. Selv om fjellet av kopper, yogurtbeger, plastskjeer, kniver og kafler, kasseroller og t�rre br�dskorper f�r meg til � missetenke at den heller kj�res to oppvaskmaskiner i uka. Arbeidsbelastningen kan forresten akkurat nesten sammenlignes med mitt liv, jeg vasker nemlig kopper for hand. Og bestikket. S� det s�.
<br><br>

N� kommer jeg p� at jeg burde betale str�mregninger. I dag. Helst i g�r eller for to uker siden.

Snart middag. Det bygger seg sakte men sikkert opp til en rolig storm. Eller orkan. I full styrke, vindretning nord og vindstyrke 30m/sek. To�ringen vil st�vsuge. Fire�ringer roper at hun f�r vondt i �rene der hun sitter i trappa, fortsatt sur for det med yoghurten. De voksne strikker mens vi venter p� maten. Ja for s� voksen har vi nemlig blitt. Strikkeklubben vol 334, mer om dette i et senere innlegg.

Fire�ringer vil dekke bordet. To�ringen sitter klar og trommer med bestikket. Laksen kommer sv�mmere til bordet. Fire�ringen konstaterer at fisk s� visst ikke kommer fra havet. Tobarnsmamma spiser i rekordfart mens det siger en nydelig stillhet utover rommet, og i tre sekunder kan vi h�re v�r egen tankegang og mors hurtige tygging. Tre sekunder blir til tre minutter f�r alle sorger er glemt og Fire�ringen kryper opp p� mammas fang. Alle er venner og familieidyllen er like komplett som oppvaskbenken.

I denne duse kveldsroen ligger jeg p� sofaen blandt strikkepinner og str�mpebukser og tenker p� at livet slettes ikke er s� ille. Men voksen, det vet jeg ikke om jeg orker � bli helt enda.

Ikke jeg heller, sier tobarsmoren og slipper en fjert.