The rise of the grande hybelblogg

For å gjøre en god venninne en tjeneste på hennes forferdelige dag, hvor hun ligger syk med over 37,9(!) i feber, alene(!) i leiligheta si, og ingen som orker å gå på butikken for henne, ba hun så pent i telefonen om jeg ikke kunne dra fram hybelmette-bloggen igjen. Både for å underholde henne og for å oppdatere henne og andre, i min travle hverdag om hvordan det går med meg. Og, for å sjekke for almenheten om jeg fortsatt er morsom eller bare har blitt gammel. Vi ble begge enige om at å komme sykebesøk til henne, 3 km unna til fots, var noe hun heller ikke ville gjort om det var meg som lå syk, så vi la den ballen død ganske kjapt.

Siden sist har jeg ikke bare blitt gammel; jeg har blitt voksen. I nittenfemogfør, når jeg sist skrev blogg, var det selvfølgelig et håpløst prosjekt på å bli kjendis, tjene penger, og endelig få råd til silikonpupper, slik at jeg kunne få litt gratis drikke på byen. Denne gangen er det bare fordi jeg fortsatt ønsker meg silikonpupper.

Jeg leste en plass at kreativitetens verste fiende er din egen selvkritikk. Det er løgn. Kreativitetens verste fiende er strømregninger. Og voksenlivet. Og det å prøve og skrive noe morsomt mens din 12 år gamle lillesøster står på kjøkkenet ditt og baker kaker. Eller mens hun ser på vampyrserier i stua di, eller mens hun bare er i nærheten. Kakene vi baker er sunne greier - bare for å ha det sagt. For det er sånn jeg driver med nå. Siden jeg er voksen og sånt. Og redselen for å bli tykk er like stor som redselen for nok et inkassovarsel.

Hvis du brukte å lese på denne nettsiden i forrige tiår, mens den enda var oppe og gikk, oppdager du kanskje ganske fort at noen ting er akkurat som de alltid har vært. Jeg går fortsatt på toalettet med dodøra åpen (-skal dog nevnes at jeg ikke glemmer å kjøpe dopapir så ofte nå lengre, jeg selger nemlig dopapir på vegne av Medkila IL, i store sekker for 350 kr. (innlegget er ikke på noen måte sponset, betaler fortsatt medlemskontigent, toppserieavgift og spillerlisens - dette kommer vi tilbake til)). Jeg er fortsatt ikke særlig flink til å ta oppvasken innen 24 timer(/dager), henge opp klær fra vaskemaskinen før de har blitt tørre, inni maskinen... vaske kjøkkengulvet eller vaske speilet på badet. Ha ha, når vi snakker om, jeg fortalte søsteren min her for noen uker, eller var det måneder siden, når hun og mamma kom innom og vasket litt kopper for meg(...) at hun kunne spraye litt JIF på speilet og vasken, det var jo faktisk ganske morsomt sa jeg. Hun så på meg, laget en typisk lillesøstergrimase - en sånn hun lager når jeg fjerter, gjerne når vi ligger på sofaen, dypt konsentrert om en romatisk komedie - og spurte meg hvorfor jeg ikke gjorde det selv da, om det var så fryktelig morsomt. Jeg synes faktisk det ER ganske morsomt. Jeg bare glemmer det. Travel voksenhverdag og sånn, vet du.

For å nevne noen ting som ikke er slik som før har jeg blant annet fått vaskemaskin, med tørketrommel. Fortsatt mulig å glemme klærne, våte, i maskinen. Den bråker litt om kvelden nemlig. Også er det jo farlig å sette den på når jeg ikke er i hus, har jeg hørt. Og jeg er veeeeeldig travel. Voksen og travel. Tjaaa, så har jeg fått meg jobb. En skikkelig jobb hvor jeg tjener skikkelige penger, som jeg kan bruke på skikkelige ting og bruke skikkelig opp til det er helt tomt. Også har jeg fått egen leilighet som jeg bor HELT alene i, MED soverom. No more sovesofa, never ever igjen.

Julestjerna mi henger fortsatt oppe. Jula varer helt til påske, også blir det så tomt i vinduet om jeg tar den ned. Jeg lever enda. I morgen skal jeg skrive om oppvask. Eller det å være syk og alene uten mamma. Så får vi se om jeg har blitt så voksen at jeg kan lage planer og fullføre dem. Det vil tiden vise.

Meg på fjelltur. Se så voksen jeg er.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Hybelboer Skau

Hybelboer Skau

23, Harstad

Hybelboer av ypperste kvalitet med sans for fete hybelkaniner, oppvask på kreativt vis og høy musikk for naboens store fortvilelse. Fortsetter hybelbloggingen i håp om å minne meg selv på at penger er tid, tid har jeg mye av, men mammas pengebok begynner å bli kraftig undervektig. Og underernært.

Kategorier

Arkiv

hits