I stundens alvor

Det er mange tanker som fare gjennom et 20-årig hode på en dag som dette. Det er en dag som setter inntrykk, på så mange vis. Det er så mange som sier de er tom for ord. Jeg er så full av ord at jeg ikke helt hva jeg skal si, og velger i dag å gjøre et forsøk på å sette ord på disse følelsene.

 

Av og til er jeg et engasjert menneske. Jeg engasjerer meg i saker rundt meg, og kjenner at jeg innimellom føler behov for å uttrykke mine meninger. Når det kommer til et visst punkt blir jeg heller en observatør. Jeg suger til meg andres ord som en svamp, og blir sittende og ser ut til å kanskje ikke bry seg stort. Jeg lager meg tanker, og noen ganger meninger, men klarer ikke engasjere meg fordi et er slitsomt å hele tiden skulle forsvare det man står for. 

 

I dag går det opp for meg at det er sånn verden drives framover, og at det er dette som er politikk. En evig debatt for og mot, der to parter prøver å få fram sitt poeng. Noen ganger kan det være vitkig å bare lytte. Uten hverandres kunnskap hadde vi ikke kunnet skapt debatt, og uten å lytte ville vi aldri kunne vært uenig.

 

For noen timer siden satt jeg og mine eldste søsken foran tv-en i taushet. Jeg kjenner at dette gjør inntrykk på meg, men klarer ikke å kjenne på tragedien og tristheten. Det er for surrealistisk og virkeligheten går rett og slett ikke opp for meg. Vi snakker om lille Norge, en hendelse som tar sted bare en drøy times kjøretur unna hvor jeg befinner meg, hvor slike ting rett og slett bare ikke skjer. 

 

Ved siden av meg kan jeg høre snufs fra min eldste søster, en politisk aktiv, sterk kvinne og mor. Jeg vet at hun tenker på ungdommene som har sett slutten av livet i hvitøyet. Jeg vet at hun tenker på ungdommene som har sett sine venner falle henn og bli til intet. Jeg vet at hun tenker på de livredde ungdommene som har svømt for livet med døden pesende i nakken.Jeg vet at hun også inners inne tenker på sine egne barn som sover søtt og uvitende bare noen meter unna. Det er hennes politiske parti som har blitt rammet. Den kommende generasjon, de som skal føre tankene og ideologiene til partiet videre. Og ikke nok med det; dette er ungdommer som bruker sin tid og sitt engasjement på å lytte, snakke, lære og debattere. Ungdommer som tar ansvar for verden som kommer.

 

Jeg prøver bevisst å styre unna vårt store sosiale medie: Facebook. Det er tanker som skal fordøyes og først og fremst familie som skal væres med. Likevel svinger jeg innom. Raseriet som bobler i meg er nytt og ukjent, på samme måte som at jeg vil ta avstand til hele saken, fordi det blir på grensen til slitsomt. 

 

Plutselig er dette en sak som dreier seg om politikk og politiske partier. Noen ser sitt snitt til å drive valgkamp, mens andre kommer med lite gjennomtenkte meninger og påpeker at det i verden finnes forskjellige raser. Javel, så er det skrevet på facebook, en nettside. Likevel er dette for mange dagens virkelighetssamfunn. Facebook har i dag vært informasjonshjelp for pårørende og har vært til stor hjelp. Et nettsted som har blitt dagens gate vi står og roper ut våre meninger på. Vi skriver mye på nett vi aldri hadde våget å rope på åpen gate. I det du leser dette finner du kanskje mange hull i argumentasjonen min for saken jeg taler. Det er helt i orden, for dette er ikke en mening jeg forsvarer, men ordene jeg gjerne hadde ropt på åpen gate.

 

Dette er et øyeblikk for lytting og i mitt tilfelle en god del tenking. Jens, statsministeren våt, er svett og rød i ansiktete i dressen sin på tv. Hadde han sittet på kontoret sitt i dag hadde han ikke vært på tv-en. Han er også et menneske av blod og kjøtt, med sin egen famile og sitt eget liv. I en slik stund kjenner jeg at denne mannens ord er beroligende, i alle fall for tankeflommen i hodet mitt. Han gir meg plutselig et svar. "I dag handler om å berge liv. I dag handler om nytt og begynnende engasjement"

 

Det er trist med de som døde. Det er sørgelig og helt uvirkelig. Det som likevel knuser meg er ungdommer. Like gamle som meg selv, som via et sosialt medium helt tydelig viser hvilken side de står på. Det handler ikke om politiske partier, det handler ikke om rasisme eller innvandringspolitikk. Det handler om det tydelige skillet som skapes. Ungdommer som vet å velge sin sak og  ungdommer som ønsker å påpeke sin rett og tale sin mening for alt det er verdt. Ungdommer som ikke skjønner at i dag handler om å stå sammen, ikke om å kaste anklager.

 

Noen ganger trenger vi å være lyttere og observatører. Noen ganger kan vi lære av andres ord før vi selv velger våre egne ord med omhu. Min aller beste venninne, som jeg er evig taklemlig for sa i dag: "Djevler kommer i alle farger. " Vi mennesker er individer utstyrt med eget tankesett. Vi har selv fått verktøykassen utlevert, nå er det opp til oss selv å bruke det.

 

Før jeg legger meg etter en lang dag takker jeg for at familien min er i god behold, for søsken og venner og livet jeg har fått utdelt som aldri mer skal få bli tatt forgitt i mitt hode. Jeg takker for at denne dagen, hvor enn grusom den er, har fått bli en vekker i livet mitt og virkelig får meg til å se ting i perspektiv. Jeg roper på åpen gate, og håper du også våger å gjøre det.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Hybelboer Skau

Hybelboer Skau

23, Harstad

Hybelboer av ypperste kvalitet med sans for fete hybelkaniner, oppvask på kreativt vis og høy musikk for naboens store fortvilelse. Fortsetter hybelbloggingen i håp om å minne meg selv på at penger er tid, tid har jeg mye av, men mammas pengebok begynner å bli kraftig undervektig. Og underernært.

Kategorier

Arkiv

hits