I stundens alvor

Det er mange tanker som fare gjennom et 20-rig hode p en dag som dette. Det er en dag som setter inntrykk, p s mange vis. Det er s mange som sier de er tom for ord. Jeg er s full av ord at jeg ikke helt hva jeg skal si, og velger i dag gjre et forsk p sette ord p disse flelsene.

Av og til er jeg et engasjert menneske. Jeg engasjerer meg i saker rundt meg, og kjenner at jeg innimellom fler behov for uttrykke mine meninger. Nr det kommer til et visst punkt blir jeg heller en observatr. Jeg suger til meg andres ord som en svamp, og blir sittende og ser ut til kanskje ikke bry seg stort. Jeg lager meg tanker, og noen ganger meninger, men klarer ikke engasjere meg fordi et er slitsomt hele tiden skulle forsvare det man str for.

I dag gr det opp for meg at det er snn verden drives framover, og at det er dette som er politikk. En evig debatt for og mot, der to parter prver f fram sitt poeng. Noen ganger kan det vre vitkig bare lytte. Uten hverandres kunnskap hadde vi ikke kunnet skapt debatt, og uten lytte ville vi aldri kunne vrt uenig.

For noen timer siden satt jeg og mine eldste ssken foran tv-en i taushet. Jeg kjenner at dette gjr inntrykk p meg, men klarer ikke kjenne p tragedien og tristheten. Det er for surrealistisk og virkeligheten gr rett og slett ikke opp for meg. Vi snakker om lille Norge, en hendelse som tar sted bare en dry times kjretur unna hvor jeg befinner meg, hvor slike ting rett og slett bare ikke skjer.

Ved siden av meg kan jeg hre snufs fra min eldste sster, en politisk aktiv, sterk kvinne og mor. Jeg vet at hun tenker p ungdommene som har sett slutten av livet i hvityet. Jeg vet at hun tenker p ungdommene som har sett sine venner falle henn og bli til intet. Jeg vet at hun tenker p de livredde ungdommene som har svmt for livet med dden pesende i nakken.Jeg vet at hun ogs inners inne tenker p sine egne barn som sover stt og uvitende bare noen meter unna. Det er hennes politiske parti som har blitt rammet. Den kommende generasjon, de som skal fre tankene og ideologiene til partiet videre. Og ikke nok med det; dette er ungdommer som bruker sin tid og sitt engasjement p lytte, snakke, lre og debattere. Ungdommer som tar ansvar for verden som kommer.

Jeg prver bevisst styre unna vrt store sosiale medie: Facebook. Det er tanker som skal fordyes og frst og fremst familie som skal vres med. Likevel svinger jeg innom. Raseriet som bobler i meg er nytt og ukjent, p samme mte som at jeg vil ta avstand til hele saken, fordi det blir p grensen til slitsomt.

Plutselig er dette en sak som dreier seg om politikk og politiske partier. Noen ser sitt snitt til drive valgkamp, mens andre kommer med lite gjennomtenkte meninger og ppeker at det i verden finnes forskjellige raser. Javel, s er det skrevet p facebook, en nettside. Likevel er dette for mange dagens virkelighetssamfunn. Facebook har i dag vrt informasjonshjelp for prrende og har vrt til stor hjelp. Et nettsted som har blitt dagens gate vi str og roper ut vre meninger p. Vi skriver mye p nett vi aldri hadde vget rope p pen gate. I det du leser dette finner du kanskje mange hull i argumentasjonen min for saken jeg taler. Det er helt i orden, for dette er ikke en mening jeg forsvarer, men ordene jeg gjerne hadde ropt p pen gate.

Dette er et yeblikk for lytting og i mitt tilfelle en god del tenking. Jens, statsministeren vt, er svett og rd i ansiktete i dressen sin p tv. Hadde han sittet p kontoret sitt i dag hadde han ikke vrt p tv-en. Han er ogs et menneske av blod og kjtt, med sin egen famile og sitt eget liv. I en slik stund kjenner jeg at denne mannens ord er beroligende, i alle fall for tankeflommen i hodet mitt. Han gir meg plutselig et svar. "I dag handler om berge liv. I dag handler om nytt og begynnende engasjement"

Detertrist med de som dde. Det er srgelig og helt uvirkelig. Det som likevel knuser meg er ungdommer. Like gamle som meg selv, som via et sosialt medium helt tydelig viser hvilken side de str p. Det handler ikke om politiske partier, det handler ikke om rasisme eller innvandringspolitikk. Det handler om det tydelige skillet som skapes. Ungdommer som vet velge sin sak og ungdommer som nsker ppeke sin rett og tale sin mening for alt det er verdt. Ungdommer som ikke skjnner at i dag handler om st sammen, ikke om kaste anklager.

Noen ganger trenger vi vre lyttere og observatrer. Noen ganger kan vi lre av andres ord fr vi selv velger vre egne ord med omhu. Min aller beste venninne, som jeg er evig taklemlig for sa i dag: "Djevler kommer i alle farger. " Vi mennesker er individer utstyrt med eget tankesett. Vi har selv ftt verktykassen utlevert, n er det opp til oss selv bruke det.

Fr jeg legger meg etter en lang dag takker jeg for at familien min er i god behold, for ssken og venner og livet jeg har ftt utdelt som aldri mer skal f bli tatt forgitt i mitt hode. Jeg takker for at denne dagen, hvor enn grusom den er, har ftt bli en vekker i livet mitt og virkelig fr meg til se ting i perspektiv. Jeg roper p pen gate, og hperduogs vger gjre det.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Hybelboer Skau

Hybelboer Skau

23, Harstad

Hybelboer av ypperste kvalitet med sans for fete hybelkaniner, oppvask p kreativt vis og hy musikk for naboens store fortvilelse. Fortsetter hybelbloggingen i hp om minne meg selv p at penger er tid, tid har jeg mye av, men mammas pengebok begynner bli kraftig undervektig. Og underernrt.

Kategorier

Arkiv

hits