Arbeidslivet dag 1: Med mamma som sjef

Hvis du noen gang har oppfattet meg som litt frekk eller kanskje slem har jeg nå en forklaring på det: Det ligger i genene. Jeg kan rett og slett ikke noe for det. Min mor er såpass ond at hun ikke orker å vekke meg når hun vet at jeg skal på første arbeidsdag hos verdens strengeste sjef: Mamma. 40 minutter etter at jeg skulle ha vært der fant jeg ut at det var på tide å våkne. Med hjerte i halsen ringte jeg sjefen selv og sa at jeg hadde forsovet meg. I den andre enden av røret var det bare en kald stemme. 

Med hjertet i halsen syklet jeg så fort som jeg aldri har syklet før bort til jobb. Og dette er en av mange ganger i løpet av dagen og for så vidt lovet jeg skulle ønske at jeg var en superhelt. I dette øyeblikket var jeg nesten en superhelt helt av meg selv. Mamma sa at dette var den siste sjansen jeg fikk i hele livet og at neste gang kastet hun meg ut fra Skaus hotell. Utrolig kjipt, jeg skal aldri mer forsove meg. Sånn helt seriøst altså. 

Du lurer kanskje på hva slags jobb det er jeg har vært og fått meg? Jo det skal jeg fortelle deg. Jeg vasker størknet prim av barnestoler, støvsuger steder du ikke visste det fantes støv, vasker tak og vegger  til det går rundt i hodet. Jeg er fotballspiller og jobber best med beina så jeg gjorde bare som pippi langstrømpe. 



Kult, hæ?

Sånn ellers har jeg lært mye i dag da! Jeg hadde en ekstremt meningsfull samtale om livet med en 3åring. Samtalen var for det meste enveis men vi ble enige i det minste. Det beste er å gi mammaen sin et kyss i bursdagsgave og kanskje en baby. Jeg jeg også alle reklamene på P4 utenatt og har fått synge høyt til alle sangene. Akkurat det hadde jeg vel kanskje latt være om jeg visste at veggene var så utrolig tynne.

Jeg klager ikke på sommerjobben min altså. Det var noe annet den gangen jeg var ung, lovende, 13 år og verken hadde knekt kleskoden eller hvordan-vandre-hjemme-uten-å-krangle-med-mamma-en-gang-i-timen-koden. Desperasjonen var tydelig, jeg trengte penger og å komme meg hjemmefra. Sommerjobb ble løsningen på det problemet. Første og siste gangen jeg maler så mye som en meter med hagegjerde. I alle fall ikke for 50 kroner i timen. Jeg kom meg på festival da.





Sukk hjerte. Skulle ønske jeg var 13 for alltid. Ti krone til den som finner ut hvem som er meg. 

Også en annen ting. Jeg har skjønt hvorfor jeg flyttet hjemmefra. Med sulten skrikende i magen tok jeg akkurat veien bort til kjelletrappa vår for å finne veien ned til fryseren i kjelleren. Lyset har gått i kjellertrappa og jeg går aldri ned der igjen. Moralen i historien er: Ikke ha fryseren i kjelleren da flytter ungene dine hjemmefra. 

Sånn helt til slutt vil jeg bare tilføye at jeg har knekt pengekoden. Marilyn Monroe (dette var noe jeg hørte på radioen i dag mens jeg hang i gardintrappa, vasket vegger og tenkte på hvis jeg bare var spiderman nå) har "The Subway Dress" til den fine sum på 25 millioner kroner. Jeg selger buksen jeg har brukt i dag for bare en millon tror jeg vi sier. Det er jo ingenting sett i forhold til kjolen. Løp og kjøp. Prisen kan diskuteres hvis du er snill. 

 

Én kommentar

Hanne

20.06.2011 kl.20:45

Du svikte aldri - *fliiiiiiire*

Skriv en ny kommentar

Hybelboer Skau

Hybelboer Skau

23, Harstad

Hybelboer av ypperste kvalitet med sans for fete hybelkaniner, oppvask på kreativt vis og høy musikk for naboens store fortvilelse. Fortsetter hybelbloggingen i håp om å minne meg selv på at penger er tid, tid har jeg mye av, men mammas pengebok begynner å bli kraftig undervektig. Og underernært.

Kategorier

Arkiv

hits