Kunsten å leve

Dere maser sånn. Jeg tror jeg har blitt populær, for dere spør hele tiden om jeg ikke kan blogge. Jeg blogger bare når jeg har noe å blogge om, og siden det overhodet ikke skjer noe som helst i livet mitt akkuat nå sender jeg ut advarsler om å fortsette å lese. Jeg kan begynne med å beskrive en vanlig dag i livet mitt. I går for eksempel våknet jeg klokken 14 og ved rask hoderegning fant jeg ut at jeg hadde sovet 10 timer. Det var godt. 

Herregud, snork. Jeg orker ikke fortsette.

I forrige uke var jeg hjemme hos mamma. Til deres store overraskelse er jeg nemlig blakk igjen. Mamma serverte kyllingsuppe og jeg ble lykkelig. Når jeg kom hjem var jeg sulten igjen. Jeg så siste episode med paradise og livet mitt har null mening. Denne uken har jeg drukket en kopp kaffe om dagen, bare for å være sikker på at hvis jeg skulle dø av hungersnød har jeg i alle fall levd hver dag som om den var den siste. Akkurat derfor jeg bruker 20 timer i døgnet på sofaen. Jeg burde få meg en jobb. 

 Det er ingen hemmelighet at jeg tenker mye. Tankene går som oftest til hva jeg skal bli i livet og gutter. Av og til tenker jeg også på mat. Problemet er at jeg ikke har noen å snakke med dette om. Venninnene mine er lei av at jeg snakker om gutter, og livet er det bare jeg som bryr meg om. Mat er de ganske interesserte derimot. I natt laget jeg pannakaker og hadde ingen å dele dem med. Jeg var ganske ensom. 



Tulla. Fikk spise alle pannekakene selv. 

Mens jeg satt og tenkte på livet kom jeg på noen visdomsord. De er verdt å ta med seg. 

Vennene mine har skikkelig lyst til at jeg skal skrive om alt det morsomme vi gjør sammen. Det orker jeg ikke. Her er noen av vennene mine. 




Okei, ikke han da. Men vi kan godt bli venner altså. 



Disse to er svensk. Hun til venstre drakk seg full og brakk foten. 

La meg presentere bestevenninnen min. Hun hadde en gang en onepice tro det eller ei. Vi snakker for det meste på skype. 




Jaaaaa... det synes jeg var morsomt det! 



Ritard




Broren min. Vi er visst også venner. 





Michael har blogg.



Fredrik er kjekk og singel, auksjoneres bort til helga. 



Hun heter Furu til etternavn og står derfor ved siden av et tre. Etternavnet er eneste grunnen til at vi er venner.

 Jeg skal begynne å dele tankene mine med dere blogglesere i stedet for vennene mine. Takk for i dag, jeg kommer sterkere tilbake. Neste blogginnlegg blir et innlegg med svar på en spørsmålsrunde jeg skal ha med meg selv. 

3 kommentarer

Michael Andrè

08.06.2011 kl.02:26

LOL - Ler og ler, du e jo artig. Glad æ hadde ei stilig ræv på det bildet der :)

Sigrid Furu bergersen

30.01.2014 kl.09:17

Haha elske at æ ikke ser detta før i dag, dettan året.. For et utruli flatterende bilde! Skal vi se på dissa mediebildan en dag?

Hybelboer Skau

02.02.2014 kl.11:58

Sigrid Furu bergersen: Det tror jeg virkelig vi må ta oss tid til en dag. Ikke at jeg gleder meg så veldig.

Skriv en ny kommentar

Hybelboer Skau

Hybelboer Skau

23, Harstad

Hybelboer av ypperste kvalitet med sans for fete hybelkaniner, oppvask på kreativt vis og høy musikk for naboens store fortvilelse. Fortsetter hybelbloggingen i håp om å minne meg selv på at penger er tid, tid har jeg mye av, men mammas pengebok begynner å bli kraftig undervektig. Og underernært.

Kategorier

Arkiv

hits