En helt vanlig hverdagsdistraksjon

Har du noen gang tenkt på hvor mange ganger du blir distrahert i løpet av en dag? Hvor mange ganger du tenker en tanke du ikke skulle ha tenkt, gjør noe annet enn det du egentlig skulle? Er det ikke rart hvordan vi mennesker ender opp på facebook når vi skal gjøre lekser, ser på tv når vi skal støvsuge, ender opp med å sortere sokker i stedet for å ta oppvasken, og, for ikke glemme den klassiske: kjøper sjokolade i stedet for dopapir når du skal på butikken.

Jeg får ofte spørsmålet hvor jeg kommer på alt jeg skriver, her kommer en liten yrkeshemmelighet. Mens du sitter på toalettet og funderer om du skal ta plasten av dokosten du fikk til jul, tenker over verdensproblemene og hvordan den store haugen med skittenklær skal forsvinne... ja, og du finner ut at du er tom for dopapir, da settes tankene igang. Hva faen gjør du nå. Ikke kom her og fortell meg at du ikke har vært i denne situasjonen før, vi alle har vært der. Vi alle sammen har lettet nervøst på rumpen, løftet forsiktig på et par klesplagg på gulvet, speidet nervøst i alle synlige hyller for så å innse det faktum at du må lette på stumpen og ta steget bort til skapet.

Skapet med det rare i. Ikke alle mennesker har dopapir i skapet. Noen har vaskemiddel, en liten kurv med undertøy, hos en jente finner du kanskje en pen liten eske, med lokk, hvor slike kvinnelige greier befinner seg. For måtte gud forby, jenter har ikke mensen, bruker ikke bind og tamponger ( vi jenter fjerter forresten heller ikke). Kom forresten akkurat nå på en vits vi lo meget av når jeg var yngre (til mitt forsvar er jeg vokst opp i kasfjord. Ikke at jeg forsvarer humoren min, den er den beste å finne i mils omkrets). Vitsen går sånn her: Alle barna hoppet i fallskjerm, untatt Inger, hun hadde libresse med vinger. Husk stum -e på libresse, ellers så rimer det ikke.

Jo, over til toalettet. Du sitter altså der. (I dette tilfellet, jeg) Med lua i handa, dokosten rett foran deg, og skapet milevis unna. Mission impossible. Tom Cruise slenger seg ut i intet, kaster seg mot bergveggen, klatrer fem hundre meter rett opp, uten sikkerhetssele, kommer til toppen og finner... ikke dopapir i skapet. Oh NO! Håoly småoking makaråoni!

Hva gjør villmarkens datter så? Flashback: Jeg er 5 år gammel. Tissetrengt som faen, etter å ha drukket alt for mye kakao på skitur. Hendene begynner å bli så smått frossne, snørret har stivnet i nesa. Vottene er våte, og ullgenseren fuktig og stikkete. Susende nedover bakken for femogtyvende gang, over hoppet med tjue i stil og med sammenknepne ben i telemarksnedslaget, oppdraget er umulig: Jeg må tisse.

Luskende avgårde til mamma med skistavene mellom bena kommer jeg med innrømmelsen. Mamma må rive seg løs fra pølsespid, reinskinn og bålbrenning. Opp i skogen, bak ei grein. Hengende på huk i med de kalde hendene klamret mot mammas varme hud, med bukse, truse, snø og busker om hverandre. Nå skal jeg ikke gå i detaljer, men det kan være begrenset hvilken kontroll en 5åring har. "Også ressta vi!" Sier mamma og rister meg opp og ned slik at dråpene skvetter. Heltemodig med smålig våt truse smetter 5-åringen på skiene igjen, og kjører kulebakken for n-te gang den dagen.

I dag var jeg heltemodig igjen. Nedover bakken, inn på butikken. Distraksjoner. Her blir det egentlig svart. Posen blir fylt med hendige greier til 10 kroner, god middag og bare en ørliten sjokoladebit. Nei, har du sett! En ekstra 200-lapp i pengeboka. Plutselig er det julaften, bursdag, how i met your mother, sesongstart og fotballtrening på en gang: FEST!

Fornøyd lager jeg middag, drikker kakao, ser ut vinduet og er fornøyd med livet. Jeg vanner potteplanten min Vidar, og svinger fint unna både oppvasken og kleshaugen på badet. Livet er aldeles nydelig når kjøleskapet har innhold. Fornøyd med livet drar jeg på fotballtrening, tenker på alt og ingenting,drikker vann, ja, jeg er nesten lykkelig. Jeg kommer hjem, spiser god mat og tar livet med ro. Så skal jeg til å begynne på leksene. Eller, vent litt, akkurat nå passer det jo perfekt å skrive blogg! Eller sortere øredobbene mine, vanne potteplanten min - men det har jeg jo allerede gjort.

Det er da ulykken skjer. Midt i en viktig samtale på facebook, knasking av cashewnøtter og andre viktige gjøremål: Jeg må tisse. Faen som jeg må tisse. Inn på badet, ned på doskålen. Et lettet sukk. Oppfulgt av et langt ansikt. Hvor i faen er det jeg har dopapiret igjen?

 

Én kommentar

Anna

20.02.2011 kl.01:36

hahhhahahaa, got to love it

Skriv en ny kommentar

Hybelboer Skau

Hybelboer Skau

23, Harstad

Hybelboer av ypperste kvalitet med sans for fete hybelkaniner, oppvask på kreativt vis og høy musikk for naboens store fortvilelse. Fortsetter hybelbloggingen i håp om å minne meg selv på at penger er tid, tid har jeg mye av, men mammas pengebok begynner å bli kraftig undervektig. Og underernært.

Kategorier

Arkiv

hits