Spiderman returns

Med vinden i hret en morgen p sensommeren str jeg som Spiderman klar til kaste meg utenfor en hy bygning, uten vite om jeg i det hele tatt har bygd opp ferdighetene jeg trenger for kunne spinne s mye som en tanntrd. For alt jeg vet kommer jeg til ligge som potetmos med ketsjup p veien, forskrekkede mennesker vil samle seg i ring rundt meg, og noen vil kanskje til og med le av mitt hplse forsk p kaste meg ut i intet.

Jeg str alts med vinden i hret, det er slutten av august og klokken viser for lave tall til at et normalt menneske, mellom 13 og 20 r full av hormoner og travel hverdag, skal kunne fungere p minst et par timer. P det store gr bygget kan jeg se svarte bokstaver danse foran ynene p meg: ?Velkommen til helvete.?

Jeg klistrer p et frete glis og tar meg sammen. Det kan da umulig vre s ille. Det er jo bare g inn, finne seg en plass og sett seg ned. Se, der er jo et par av klassekameratene mine fra i fjor. Bakerst i et hjrne oppdaterer vi hverandre p sommerens morsomheter og ler litt av skoleret som gikk. Dette er da ikke noe problem? Jeg har jo kommet meg p skolen og alt.

Amen og Jesus fader. Panikken stiger i halsen p meg i det yeblikket dren til klasserommet gr opp. Stillheten som senker seg over rommet skaper ekko i veggene, og jeg er plutselig redd at min dde bestemor skal g igjen og komme ulende ut fra tavlen. Og enda s redd som jeg er bde bestemor og spkelser kan ingen ting sammenlignes med dette. Det er nesten snn at jeg krysser fingrene og hper p spkelset.

En knappenl faller. Jenta p frste rad stopper seg selv i tygge p en blyant som lager knaselyder mellom tennene hennes. En gutt p bakerste rad trr s vidt hoste. Hele seansen kan kjres i saktefilm. Plutselig er jeg p kino og ser en episode i livet mitt g forbi meg i revy. Det er en merkelig forestilling. Jeg er liten jente som fort blir 16, avslutter ungdomsskolen med strlende karakterer og fornyde foreldre. Deretter fr jeg svar fra videregende skole og plutselig blir alt svart. Jeg kan hre lyd, noe som betyr at jeg ikke er dd. Jeg tror jeg er i koma. Eller s sover jeg. Mitt navn er Tornerose. Eller s kan det vre at jeg begynte p yrkesfaget medier og kommunikasjon. Du kan egentlig velge selv.

Medier og kommunikasjon du. Faget som skapte bilder i hodet p meg. Jeg kunne se meg selv lpe rundt som en urban hippie og knipse bilder, lage en kul film og bli den kule jenta med alle superferdighetene i Photoshop.

I et minne fra et vkent yeblikk kan jeg se meg selv med lua trukket godt nedover rene, en trillebr med grus p ynene og usensurerte ord flytende ut av munnen p meg selv. O`store Photoshop. Frste og siste gangen jeg pnet det programmet .I mellom et par andre yeblikk, hvor jeg ser meg selv ligge i fjorten forskjellige stillinger over pulten med spyttet hengende ut fra munnviken, mens jeg slipper ut sm grynt og snork, kan jeg se meg selv knipse et bilde av et tre og en blomst uten den store begeistringen. Hurra for bildekunsten.

Og det var egentlig det. Livet mitt. 12 rs skolegang som er merkelig i ferd med bli 13. Trodde jeg. For her sitter vi, med 14 centimeters pning fra verste til nederste tanngard, nervs blre og anspente muskler i hele kroppen. Med livet kjrt i revy er vi n kommet til point of no return. Vi er kommet til det punktet hvor Mary Jane blir fanget av den grnne demon, Spiderman er ferdig med lpe rundt i hjemmelaget ty - drakt og han virkelig fr testet kreftene sine.

vre eller og ikke vre. bli eller og ikke bli noe. jobbe p et stort, vellykket aksjeselskap hvor du kan sitte med beina p bordet eller sortere tomflasker og telle smpenger p Rema 1000. fullfre eller ikke fullfre tredje og siste pbygnings - r p videregende. Dette er virkelig det store sprsmlet.

I drpningen str den grnne demon og kikker p oss med argusyne. Blikket forteller meg at her har du en som forventer det verste og hper p det beste. En optimistisk realist med lbrille som kan f alle mennesker til se litt smarte ut i det minste, noe han er ndt til for kunne overleve i denne jobben.

Han skyver fire norskbker inn i kjeften p oss mens vi sitter der og gaper, ber oss lese 40 sider i historieboka til dagen etter og skrive et avskjedsbrev til livene vre. Vi fr deretter utdelt hver vr spade. Med en hvit kiste og trevt avskjed plasseres livet mitt tre for under jorden, alts spass langt at livet ikke fr nok luft, men heller ikke dr helt ut om du husker vanne det og legge blomster p graven innimellom.

Den grnne demon ber oss slutte grine, i mai vil alt vre som fr, bare enda bedre. Da kan vi nemlig bli som han. Eller vi kan bli noe annet om vi vil. Men det vil jeg selvflgelig ikke. Med mindre jeg hiver meg rundt og skriver boken ?En seng ? en skole: hvordan best videregende med minst mulig margin,? og blir milliardr og slipper jobbe for resten av livet.

Spiderman er ferdig med lpe rundt hjemmelaget drakt og har bestilt en ekte drakt i drageskinn p internett. Nr Spiderman ser kul og hip ut kan Spiderman klare alt. Derfor str jeg med pulsen dunkende i hodet og livet rasende forbi ynene mine. Jeg kniper igjen ynene, setter den ene foten foran den andre og hper p det beste. Jeg kaster med utenfor den hyeste bygningen og kommer p at jeg ikke kan spinne garn i det hele tatt, jeg kan jo bare strikke.

2 kommentarer

Elise

28.10.2010 kl.13:37

norsktentamen?

epic tekst, mette. Eg elskar skrivestilen din.

Hybelboer Skau

31.10.2010 kl.21:55

Elise: Hhh, tentamen<3

Skriv en ny kommentar

Hybelboer Skau

Hybelboer Skau

23, Harstad

Hybelboer av ypperste kvalitet med sans for fete hybelkaniner, oppvask p kreativt vis og hy musikk for naboens store fortvilelse. Fortsetter hybelbloggingen i hp om minne meg selv p at penger er tid, tid har jeg mye av, men mammas pengebok begynner bli kraftig undervektig. Og underernrt.

Kategorier

Arkiv

hits