Samfunnets råskap

Nei, nå orker jeg fanden meg ikke å være voksen og ansvarlig lengere. Jeg er oppgitt, frustrert, og sitter her med gråten i halsen. Og nei, det er ikke fordi jeg dro hjem til mamma full av forventninger foran den nydelige middagen som ventet, men kommer hjem til tomt hus, lillebror skrudd/grodd/sveiset fast foran datamaskinen, en sulten avmagret hund og en lillesøster med ribbena stikkende ut og gråten i halsen. Tenk at jeg på dette tidspunkt trodde livet var ille. Uvitende var jeg om hva som kom til å skje. 

 

Ja, så når jeg sitter der da (fortsatt sulten og forferdelig tissetrengt av all vannmelonen jeg spiste opp i stedet for) (i dette øyeblikk blir min kjære søster sendt i seng mens hun bedende ber om middag og får beskjed om at "nei, du får egg") og konkluderer jeg med at det er like greit at jeg flyttet hjemmefra. Ikke bare ene og alene på grunn av den dårlige standaren her hjemme, men også en forferdelig vanvttig busstur som kostet hele 26 kroner. Det er nesten en kopp kaffe dere. Eller en pakke egg på spar. Da kunne jeg like gjerne spist hjemme liksom. I tilegg er det hinnsides kaldt her i Kasfjord. Ja, altså, er det noen som har vurdert å rane leiligheten min i byen er det bare å slå seg løs, jeg er altså ikke hjemme akkurat nå. Vær så snill, ikke knus TV-en, jeg har akkurat fått disneychannel tilbake, noe som framkalte gledestårer og er den største lykken jeg har i livet for tiden. Altså enda en grunn til å ikke la seg lokke av "middag (kald og sulten) hjemme i kasfjord". 

 

Nå er det nok vandring rundt i grøten, jeg hopper rett i det glohete smørøyet, banner i kirka og kaster stein i glasshus. Ordene faller ut av munnen før jeg skjønner hva jeg har sagt. 

"Har det kommet post til meg?"

Herregud, herregud, herregud. Hvorfor sa jeg det? Hvor idot er jeg egentlig?! Nå kan jeg like gjerne gå ut og legge meg på veien og ligge der i et par timer. Eller, når jeg tenker meg om kommer jeg nok bare til å bli enda våtere og kaldere og oddsen for å bli påkjørt er nok ganske liten. Med mindre noen borti gata bommer med kikkerten på øyet og torr det er en strandet hval på andre siden av fjorden, når det egentlig bare er Thomas som tar seg en svømmetur etter alt for mye potetgull og dataspilling i sommer. Jeg har hørt rykter om at det ikke har vært maken til trafikk i Kasfjord siden nittenfemogfør og fiskeren ute på kaia fikk en torsk på 87 kilo, på stang. 

 

Det er offesielt. Voksenlivet går til helvete. 

 

For det første, jeg brukte sånn ca 5 minutter på å skjønne hva CrediCare AS skulle ha 827 kroner og 44 øre av meg for. For det andre, inkassokrav, hallo? Går ikke verden under når så vet jeg ikke hva. Det latterligste av det hele er at i utgangspunktet kostet det hele bare 75 kroner, noe som skulle treffes hver fra kontoen min. Ettersom at kontoen er tom er det selvfølgelig ingen som betaler akkurat den regninga. ja, for i mitt 19årige hode er det jo en selvfølge at jeg drikker på meg koffeinsjokk daglig i håp om å glemme at det finnes noe i verden som heter utgifter. Hvis det er noen der ute som vet hva jeg bruker 75 kroner i måneden på, drit i å påpek det, jeg blir forbannet hvis du ler.

 

I tilegg blir De (herregud, galgen hvor er du? Dette er første gang i livet jeg blir tiltalt med "De") innrapportert som dårlig betaler til Credritinform, Dun & Bradstreet og Lindorff Decision. Dette er dataregistere som vanker, kredrittselskap og andre sjekker ved vurdering av lånesøknader og lignende. 

 

I håp om at dette er en aprilspøk midt i august: Den er ikke morsom! Jeg har forresten opprettet en salgsblogg akkurat nå, jeg selger en overraskelsespakke med verdier for over 1000 kroner, denne koster 827,44, pluss 35 kroner i frakt. 

 

"Mammaaaaaaaaaa, jeg orker ikke være voksen og ansvarlig lengere"

"Nei, ikke jeg heller"

 



Takk for den. 

 

 

Én kommentar

selinaah

07.08.2010 kl.00:07

oj :O

Skriv en ny kommentar

Hybelboer Skau

Hybelboer Skau

23, Harstad

Hybelboer av ypperste kvalitet med sans for fete hybelkaniner, oppvask på kreativt vis og høy musikk for naboens store fortvilelse. Fortsetter hybelbloggingen i håp om å minne meg selv på at penger er tid, tid har jeg mye av, men mammas pengebok begynner å bli kraftig undervektig. Og underernært.

Kategorier

Arkiv

hits