Den fortapte ungdomstid

 

I den alderen jeg er i nå er det ikke rent få av venninnene jeg hadde på barne-, ungdoms- og videregående skole (når de gikk videregående, jeg holder jo selvfølgelig på enda) som stifter familie, får barn og til og med gifter seg. Jeg har endelig blitt så voksen at jeg har bodd på hybel i hele... 4 måneder. Hadde hybelen vært barnet mitt ville jeg sagt "Gud, så fort som tiden går! / Så stor hun/han har blitt".

 

Det jeg skal fram til nå er ikke at jeg har grusomt lyst på barn og familie, hund, campingvogn, stasjonsvogn (viktig med plass til barnevogn) (når jeg tenker meg om trenger jeg forresten serefikatet før den tid også), hage, hegg, blomsterbedd, middagsbord med 4 stoler, like kopper i skapet og nok bestikk til alle gjestene. Nå vil jeg bare understreke at meninger forandrer seg hele tiden, og at jeg nok mener noe annet om noen år. Ikke at det egentlig hadde noe med poenget å gjør når jeg tenker meg om. 

 

Nei, jeg kom til å tenke på utsagnet om at når du får barn så forandrer alt seg. Ungdomstiden er over, du går aldri tilbake til det livet du hadde før, du får aldri tid til deg selv ... ja, nå har ikke jeg vært mor da, men hør her: Sånn er det når du flytter på hybel også! Du går aldri tilbake til det livet du hadde før. Hybelen er som mitt lille barn. Her er det ikke lengere mulig å snike seg fra middagsbordet ,(hvor mor har laget middagen!) med store øyne og kremte at det er lillebror Thomas sin tur til å sette i oppvaskmaskina . Nå er jo ikke akkurat det noe problem da her i gården, bare så det er sagt, jeg har nemlig ikke oppvaskmaskin (Note to self: enda en ting du skulle lært deg å sette pris på før du dro hjemmefra).

 

Jeg må krype til korset her og innrømme at jeg prøvde meg et par ganger på å skyve oppvasken over på lillebror selv etter at jeg flyttet på hybel, men tror du jammen meg ikke at middagen sto der noen timer  (dager) etter også?! Neidu, her kan jeg allerede fortelle deg at mamma virkelig snakker sant når hun sier at oppvasken ikke vasker seg selv. Ikke tvil på mammas ord.


For ikke snakke om penger. Kjære, kjære, vidunderlige og fantastiske mammas pengebok. Jeg kan ikke få sagt det nok: Jeg savner deg! Jeg savner turene våre på butikken, hvordan vi lo og ikke tenkte over hva vi puttet i handlevognen. Jeg savner turene våre på kafé hvor vi snakket om livet i flere timer over en kopp kaffe, en lunsj, 2 milkshake, en kopp kaffe til og selvfølgelig dessert. Å, som jeg savner turene på kino med den største bøtten popcorn, venninner ved min side og brus. Brus. Popcorn og brus hører selvfølgelg sammen på kino, det vet jo alle. Vel, ikke nå lengere. Du kan jo velge: popcorn, brus eller kino. 

 

Men tilbake til det å være voksen og ansvarlig, rydding og vasking: Vaskemaskinen. Jeg er målløs. Og her kommer enda flere likheter. For det første, bruksanvisning? Hvordan i all verden fungerer den greia her? Hvorfor piper den? Hvorfor kommer det skum ut der? Skal klærne være våte når de er ferdige? Hvorfor er klærne helt tørre? Oj, satte jeg på en vaskemaskin i forrige uke, hvorfor har ingen heng de opp? Og i huleste, hvor mye vaskepulver trenger den? Skifte filter, hva er det? Spørsmålene er uendelige. Fordelen må jo være at du kan prøve å feile. Det kan riktignok komme til å gå hardt utover økonomien (i den grad du har en) og du kommer til å måtte leve på knekkebrød (at dette er den ultimate hybelmaten er bare tull, tro du meg, du er like sulten etter at du har spist som før) i et par måneder.

 

 Når du får barn derimot sies det at du bare vet  hva du skal gjøre. Selvfølgelig er barnet sulten. Nå trenger barnet bleieskift. Du vet hva du skal gjøre når barnet gråter. Når slår instinktet til hybelboere inn? Ja, instinkt! Morsinstinkt, hybelboerinstinkt. Jeg tror jammen meg at jeg har knekt koden. Vi hybelboere mangler rett og slett instinktet. 

 

Hvis du først står der med lua i handa, tafatt i blikket og med mangel på noe annet å gjøre føler for å tre inn i en ny fase av livet ditt: Vær så snill, tenkt deg om. Ta deg en runde. Har du valget, bli hjemme. Har du det ikke tenk alternativer. Her handler det om å være løsningsorientert. Noe som er nøkkeordet i denne settingen. O - r - i - e - n - t - e - r - t- Hybelboer: Desorientert. Mor: Du føler i alle fall at du har peiling. Er du i tvil finnes det i det minste en bok du kan slå opp i. Når skal noen skrive hybelleksikon? Merk deg mine ord, og bruk en time eller fire på å tenke nøye gjennom hva dette egentlig innebærer. For som de sier, ungdomstiden får du aldri tilbake. 


Illustrasjonsfoto: Silje prøver det harde hybellivet.

 

3 kommentarer

Heidi

04.08.2010 kl.15:12

hahhahahha, æ FLIRE :D:D guuud kor æ gler mæ tel du ska skrive ei bok :D

martegris

04.08.2010 kl.21:55

Mette, du må skaffe deg en mann (evt. dame) som kan fikse for deg! ;) ;)

Hybelboer Skau

04.08.2010 kl.23:14

martegris: fikser jo utmerket godt alt selv! Har jo min kjære mor.

Skriv en ny kommentar

Hybelboer Skau

Hybelboer Skau

23, Harstad

Hybelboer av ypperste kvalitet med sans for fete hybelkaniner, oppvask på kreativt vis og høy musikk for naboens store fortvilelse. Fortsetter hybelbloggingen i håp om å minne meg selv på at penger er tid, tid har jeg mye av, men mammas pengebok begynner å bli kraftig undervektig. Og underernært.

Kategorier

Arkiv

hits